Oppsetning nr. 3

operette av Franz Lehar (1905)

RingsakerOperaen 1983

Dirigent: Marius Johnsen

Regi: Ronald Rørvik

 

 Roller

Grev Danilo Danilowitsch, pontevedrinsk legasjonssekretær:   Ronald Rørvik, tenor

Hanna Glawari, rik enke fra Pontevedro:   Ragnhild Stende Røberg, sopran

Baron Zeta, pontevedrinsk ambassade:   Arild Sandbakken, baryton

Valencienne, hans frue:   Ingjerd Oda Mantor, sopran

Camille de Rossillon, fransk offiser:   Rolf Knapper, tenor 

Cascada, fransk adelsmann:   Espen Fegran, baryton

Njegus, pontevedrinsk legasjonssekretær:  Knut Hoffart, bass

Raoul de St. Brioche, pariser:   Ole Peder Sæther

Kromow, pontevedrinsk tjenestemann:   Atle Holstad

Olga, hans frue:   Inger-Else Hulleman

Pritschitsch, pontevedrinsk pensjonert oberst:   Erlend Sandbæk

Praskowia, hans frue:   Kikki Haug

Bogdanowitsch, pontevedrinsk konsul:   Peter Høye Nustad

Sylviane, hans frue:   Randi F. Hertzberg

To tjenere:   Arne Hemma, Jon Bakkerud

 

I 1983 fikk RingsakerOperaen sin første virkelig store publikumssuksess med Frantz Lehars evigunge DEN GLADE ENKE. Også denne gangen stilte Den Norske Opera velvillig opp og lånte ut kostymer. RingsakerOperaen kunne ved denne oppsetningen presentere to nye solister fra distriktet, Rolf Knapper og Espen Fegran. For første gang ble det gitt forestillinger i Kulturhuset på Hamar, og publikumstilstrømmingen var så stor at det ble nødvendig å spille to ekstraforestillinger på samme dag – begge for fulle hus! Et nytt og særdeles fargerikt innslag i oppsetningen var danserne fra Ringsaker Ballettskole: Kari Bye, Heidi Jakobsen, Barbro Johansen, Gerd Kulsvehagen, Anne Lie-Kongsrud, Anne Lillehagen, Tone Lundstein, Bente Nustad, og Aina Stensbak

 

Sammendrag av handlingen:

 

Handlingen i Den Glade Enke er lagt til Paris rundt år 1900. I åpningssekvensen foregår det et ball i ambassaden til det vesle Balkan-landet Pontevedro. En av gjestene er den vakre og rike enken Hanna Glawari, og hun blir selvsagt bestormet av mange tilbedere. For det fattige landet Pontevedro er det maktpåliggende at Hannas formue ikke går ut av landet. Derfor får ambassadesekretær Danilo Danilowitsch i oppdrag å gifte seg med Hanna, hvilket han ikke har det minste imot, fordi han kjenner Hanna fra før og vil gjerne gifte seg med henne nå som hun har blitt fri. Her er en mengde operette- forviklinger, men selvsagt får Hanna og Danilo hverandre til slutt.

Når Den Glade Enke så å si alltid blir en publikumssuksess, skyldes det nok Frantz Lehars musikk. Han formelig strør om seg med vakre og velklingende melodier som publikum kan nynne med i. Alle har jo hørt Enkevalsen og Liljasangen, og mindre populær er vel heller ikke duetten fra paviljongscenen i 2. akt der Valencienne og Rossillon erklærer sin kjærlighet til hverandre.