Pimpinone

Komponist: Georg Philipp Telemann
Libretto: Johann Philipp Praetorious, til norsk v/ Ronald Rørvik og Toni Herlofson

Regissørens grep er å lage et spill i spillet ved å legge inn et museumsbesøk: En gruppe kommer inn i et museum med en omviser. De finner notene på Telemanns komiske intermesso, «Pimpinone». De går inn i rollene som sangere og musikere, underveis blir de mer og mer oppslukt i handlingen. Men vi blir påminnet om spill i spillet, når de noen ganger må diskutere notene eller trekke pusten.   
Pimpinone, er i tysk senbarokkstil og er som noen av originaltitlene tilsier en komedie; «Det usannsynlige ekteskapet mellom Vespetta og Pimpinone» og «Den herskesyke kammerpike».  Pimpinone henspiller på commedia dell’Arte-figuren Pantalone, som er en gjerrig og komisk kjøpmann. Vespetta har noe av Columbine i seg, men er kvassere. Vespetta som betyr lille veps på italiensk sier mye om karakterens personlighet. Det starter med at Vespetta søker jobb som kammerpike. Vi følger de to gjennom en heseblesende runde med krangling og flørting som ender med giftemål. Navnene gir en indikasjon på hvem som lurer hvem i giftemålet mellom den gamle adelsmannen og den unge kammerpiken. Vespetta tar over nøklene til huset. Historien i Pimpinone finner vi i forskjellige varianter i andre operaverk som Pergolesi sin ”La serva padrona” og Donizettis ”Don Pasquale” for å nevne noen.  

Medvirkende Pimpinone

Orkester– Dorina Komani (kapellmester/cembalo), Innlandskvartetten (Joakim Røbergshagen, Ida K. Hansen, Stefan Ali og Siri Snortheim) og Steinar Haugerud (kontrabass)
RingsakerOperaen Produksjon (ROP) – scenografi, rekvisitt, kostyme, sminke/hår, lys og dekor.
RingsakerOperaens Venner (ROV) – sørger for forpleining av medvirkende og publikum.
RingsakerOperaens mediegruppe – sørger for dokumentasjonsvideo

Bajazzo (Pagliacci)

av Ruggero Leoncavallo
til norsk v/ Ronald Rørvik og Toni Herlofson

Prologen
Tonio trer fremfor sceneteppet og forbereder publikum på det de skal få oppleve. Han forteller oss at skuespillere også er mennesker og at bak maskene at skuespillere har følelser. Også i klovnen slår et hjerte. 

Akt 1 
En liten teatertrupp, ledet av Canio ankommer i en landsby. Canio sin kone, Nedda, er hovedrolleinnehaveren i truppens stykke. Nedda er lei sjalusien til Canio, og har innledet et forhold med en innbygger i landsbyen, nemlig Silvio. Nedda og Silvio avtaler å rømme, og starte et nytt liv sammen. Tonio som også har et godt øye til Nedda, overhører samtalen mellom Nedda og Silvio. Tonio informerer Canio om det som skjer. Canio prøver å ta Silvio, men han klarer å rømme. Han snur seg mot Nedda, og krever å få navnet på beileren. Beppo kommer inn og prøver å stanse Canio. Akten avslutter med at Canio gjør seg klar til å gå på scenen.  

Akt 2 
Landsbyfolket samler seg på torget for å se forestilling. Stykket truppen viser på scenen er veldig lik Canio sin virkelige historie. Columbine, som spilles av Nedda har besøk av Harlekin og Taddeo, mens hennes mann, Bajazzo er ute. Bajazzo spilt av Canio kommer hjem og sier at noen har vært der siden bordet er dekket til to. Mitt i stykket klarer ikke Canio å skille mellom spill og virkelighet. Han ber Nedda «Si meg navnet på din elsker nå». Når Nedda ikke vil si navnet mister Canio besinnelsen. 

Kveldens 2 operaer varer om lag 2 timer og 35 minutter inkl. pause. 

Medvirkende Bajazzo